Nå som det igjen er utsatt kamper og treninger for mange ønsker vi i Region Øst å bidra der vi kan. Vi skal fremover publisere noen artikler som kan spre glede og inspirasjon til klubber, spillere og trenere slik at vi kommer sterkere tilbake med mer pågangsmot og iver for å rekruttere, beholde og utvikle de spillene vi har, for å bidra til at norsk basketball blir enda bedre.
Høybråtens BLNO lag
forfatter av intervjuet Sigrid Male Davidsen
Hva tror dere er grunnen til frafall blant jenter i basketball?
Vi oppfatter miljøet å mene at frafallet blant jenter er grunnet i manglende sosialt fokus. Vi opplever at det er et gjennomgående syn i idretten at jenter er avhengige, og hypersosiale vesener som ikke vil prestere uten sine venner og relasjoner. Vi vil på ingen måte undergrave viktigheten av trygge sosiale rammer, gode relasjoner og den enorme sosiale bonusen man får av å drive med lagidrett, men det er ikke manglende fokus på dette vi opplever er årsaken til frafall av jenter i idretten.
Vi vil heller si at det er et altfor stort fokus på det sosiale og et manglende fokus på egenmestring, forbilder og en sunn kultur for konfrontasjon og konkurranse. På vårt BLNO lag har vi flere spillere som er trenere for yngre jentelag og samtlige spillere har selvfølgelig egen erfaring med å spille på jentelag som unge. Den samlede oppfatningen er at det store frafallet oppstår når man får tette vennegrupper der alle slutter dersom én eller to gjør det. Vi tror også at det er en mangel på tidlig satsning i jentebasketen.
Vi ser fra håndballen at de fleste synes det er gøy med styrke, kondisjon og masse konkurranse. Vårt inntrykk er at det er en viss vegring i «basketnorge» for å utsette unge jenter for konkurranse og krav tidlig, noe som gjør at det fort kan bli veldig voldsomt når kravene plutselig stiger i siste halvdel av tenårene når man introduseres for junior NM og landslag. Her mister vi fort jenter fordi de ikke har vært eksponert for samme type konkurrering tidligere i basketlivet.
Hva tror dere at….
..NBBF/Region Øst kan gjøre for å hindre frafallet?
Vi tror at løsningen på dette er å styrke jenters tro på egen vinning av å drive idrett. Dette dreier seg om å sørge for at man fra ung alder ser at jenter satses på, at det er mulig å gjøre en karriere og ikke minst at du kan oppleve mestring og glede på eget initiativ i idretten uansett hvilket nivå du satser på.
Regionen har også et ansvar i utvikling av trenere i den grad at man må fokusere på at trenere må ha flere ferdigheter enn kun basketfaglig kompetanse. På samme måte som man lærer pedagogikk i lærerutdanningen, må man sørge for at trenerkursene/-løypene også har fokus på å lære nye trenere å se alle uansett nivå og ambisjon og hvordan man tar seg av hver enkelt spiller i en bredere forstand enn at «alle skal lære layup og riktig skuddform».
..klubbene kan gjøre for å hindre frafallet?
Klubbene må kunne formidle til unge jenter at de er viktige. Vi tror det ligger mye i det samme forbundet og regionene kan bidra med: å vise jentene at de satses på. Dette kan gjøres gjennom å sørge for rettferdig fordeling av treningstid og trenerressurser.
Klubbene har et ansvar i å skaffe trenere med kompetanse, både basketfaglig og pedagogisk. Et annet tiltak kan være å kjøre arrangementer der de eldre jentene i klubben får fremstå som forbilder for de yngste. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å invitere yngre jenter til kamper eller at de eldre ser på og heier på de yngre jentene når de spiller eller trener.
Vi ser også at det er et generelt større engasjement blant foreldre rundt guttelagene. Her må man få foreldrene med på banen og sørge for at jentene opplever å ha like mange «fans». Dette er selvfølgelig ingen enkel oppgave og vi anerkjenner også spillernes eget ansvar, spesielt blant de eldste. Man må være stolt av at man spiller basket, fortelle det til venner og familie og aktivt invitere de man kjenner til å komme og se på kamper.
…trenere kan gjøre for å hindre frafallet?
Vi opplever at trenere ofte er tilbakeholdne med å stille krav til unge jenter fordi de er så redde for at de skal slutte, men dersom man setter tydelige krav og oppnåelige mål kan man bidra til å gi jenter en forståelse for at deres innsats og oppmøte på trening er av betydning for både dem selv, laget og idretten som helhet.
Det er et stort ansvar å være trener for unge barn, både jenter og gutter. En trener må kunne se alle individer i en gruppe: de store talentene, de som er passe gode og passe interesserte, de som ikke får like mye backing hjemmefra, de som er sent eller tidlig fysisk utviklet osv. Ingen tjener på at nivået tilpasses kun ett nivå og dette gjelder kanskje spesielt jentene der vi fort lar den sosiale faktoren bestemme.
Det flertallet vil er ofte det flertallet får og konsekvensen av dette er at vi mister spillere enten til andre idretter eller fra fritidsaktiviteter fullstendig. Dette er vanskelig og vi viser tilbake til det som ble nevnt over i regionens ansvar med å ha fokus på disse tingene når de kurser nye (og erfarne) trenere.
Dere beskriver at det er viktig å styrke jenters tro på egenvinning av å drive med idrett. Hvordan mener dere her? Kan dere gi eksempel på tiltak?
Dette dreier seg om å formidle til unge jenter at de har mer å tjene på idretten enn bare vennskap, selv om vennskap og gode relasjoner kanskje er en av de største bonusene. Dette innebærer hvordan vi snakker til jenter om idrett. Det skal være kult å være sterk og rask og det er gøy å prestere og lære nye ting. Her kan både region, klubb og trener bidra.
Vi må se jentene som individer og vise at vi erkjenner deres styrker og svakheter uavhengig av resten av laget. Vi kan arrangere klubbkvelder, samlinger ol. der vi forteller hvordan basket kan bidra til å bygge arbeidsmoral og samarbeidsevner og at arbeidsgivere faktisk anser det som positivt at en jobbsøker har spilt på et idrettslag.
Hva hadde dere ønsket vært annerledes når dere spilte basketball i ungdomsårene?
(14-19år = der fra fallet er som størst)?
At vi ble sett og anerkjent på samme måter som beskrevet over. Vi kommer fra forskjellige juniorlag og har spilt i utallige turneringer og cuper og samtlige kan fortelle om opplevelser av å bli stuet bort i mørke, tomme haller til ugunstige tider mens guttene spiller på hovedbaner med fullsatte tribuner. Vi skulle ønske at det var større fokus på oss som individer framfor oss som vennegrupper som skulle dulles med og passes på og vi skulle ønske at vi hadde flere forbilder og kunne se damespillere som levde av basket i Norge, noe dessverre unge jenter i dag fortsatt ikke kan.
Hva er det beste med basketball?
Det beste med basketball er at det er gøy. Det er gøy fordi vi kan krige og krangle på banen, men være like gode venner etterpå. Ikke minst er det gøy fordi vi merker at vi blir bedre både som lag og enkeltspillere etter hver eneste trening.
Hva er det som driver dere til å fortsette med basketball nå?
I dag spiller vi basket på vegne av både oss selv og laget vårt. Vi drives av å bli bedre og å gjøre noe vi føler at vi mestrer.
Tusen takk Sigrid og Høybråtens BLNO lag for deres bidrag. Hvis det er noen der ute som har noe på hjerte og ønsker å bidra til fellesskapet, send en mail til Erika Lundin: erika.lundin@basket.no
Andre intervjuer verdt å lese er:
Hvordan kan vi bli bedre - med Hedwig Follestad Johansen
Hvordan kan vi bli bedre - med Shiba Haji Ahmadi
EasyBasket Trener del 1 - Shiba Haji Ahmadi
EasyBasket Trener del 2 - Niclas Ellingsen
EasyBasket Trener del 3 - Ragnhild Riis
EasyBasket Trener del 4 - Bjørnar Holsæther
Trenerrollen del 1 - Josephine Traberg
Trenerrollen del 2 - Ole Andreas Teigen
Jenter i Basketball del 1 - Nina Østengen og Rune Andersen
Jenter i Basketball del 2 - Christian Deisz
Jenter i Basketball del 3 - Niels Mathiessen