NBBF er Regnbuesertifisert og ønsker å være best på mangfold og inkludering. Organisasjonen er avhengig av å innhente innspill fra et nettverk av ressurspersoner for å kunne utvikles i takt med samfunnet. Når det gjelder innspill til arbeidet for skeives deltakelse i idretten har vi tatt en prat med Åse Røthing, som er professor ved OsloMet – Storbyuniversitetet og har forsket blant annet på seksualitet og mangfold, og som dessuten følger norsk basket tett som ivrig basketforelder.
Foto: Tove Lie, Khrono
– Generelt tenker jeg at det er viktig med både presisjon og dialog når vi snakker om kjønn- og seksualitetsmangfold. Det oppstår ofte harde fronter i denne typen samtaler slik at nyanser og dilemmaer forsvinner. I et slikt samtaleklima snakker folk ofte forbi hverandre og dialog blir vanskelig. Selv er jeg for eksempel helt klart for at skoler skal kunne flagge med regnbueflagget i juni, fordi det symboliserer åpenhet, trygghet og inkludering for skeive elever, foresatte, lærere og andre. Samtidig synes jeg det er verdt å forsøke å forstå hvor motstanden mot regnbueflagget kommer fra, og hvilke argumenter den bygger på. Meningsmangfold er en bærebjelke i demokratiet vårt og er viktig selv om det kan være krevende. Dessuten er det fullt mulig å være for regnbueflagget, og å støtte skeives rettigheter, selv om man ikke er enige med foreningen FRI sine politiske standpunkter. Det er jo ikke sånn at det å heise det norske flagget på 17. mai nødvendigvis innebærer at man støtter det norske kongehuset.
– Men hvis du skal gi oss i NBBF noen konkrete råd, hva mener du det er viktig å sette søkelys på i vårt arbeid?
– Jeg tenker at det særlig er to områder som er viktige og samtidig utfordrende. For det første er det viktig å sette søkelys på kjønnsnormer i arbeidet med å fremme skeives rettigheter. Når skeive opplever hets og trakassering er det nemlig ofte på grunn av brudd med tradisjonelle kjønnsnormer. Vi vet for eksempel at menn som bruker klær som forbindes med kvinner, eller har et kroppsspråk som oppfattes som «feminint», kan oppleve hets, trusler og i verste fall vold, uavhengig av hva omgivelsene vet om den seksuelle orienteringen. Ofte er det med andre ord utradisjonelle måter å være gutt/mann eller jente/kvinne på, som kan virke provoserende på enkelte. Arbeid med inkluderende holdninger overfor skeive, må derfor også innebære bevisstgjøring og refleksjon omkring kjønnsnormer som på ulike måter kan begrense både barn, unge og voksnes mulighetsrom. Innen idrettsforskningen har Eric Anderson skrevet om dette knyttet til det han omtaler som to ulike typer maskulinitet: På den ene siden beskriver han «ortodoks maskulinitet», som blant annet er kjennetegnet av homonegative og kvinnefiendtlige holdninger. På den andre siden beskriver han en mer moderne type maskulinitet som han kaller «inkluderende maskulinitet», som nettopp støtter opp om nye måter å være mann på, og som representerer inkluderende holdninger overfor skeive og kvinner.
– Dette høres ut til å være viktige temaer som vi ønsker å inkludere i vårt arbeid med Basket=Mangfold. Tematikken i dette kurset blir diskutert i alle trener- og dommerkurs, og vi jobber for at alle klubber skal arbeide aktivt med dette i egen klubb gjennom at alle ungdommer og ressurspersoner skal gjennomføre kurset Basket=Mangfold. Basket skal være for alle og da er det viktig at miljøene er kjent med Basket=Mangfold slik at trenere og ledere er positive forbilder for spillere, kan håndtere de situasjonene som kan oppstå og bidrar til at alle kan føle seg trygge og inkludert i basketball.
– Ja, trenerutdanningene høres ut som en god anledning for å arbeide med bevissthet og kunnskap omkring kjønn, seksualitet og mangfold. Jeg tenker også at dette arbeidet kan knyttes til NBBF sin satsing på jenter i norsk basket. Kan det for eksempel være noe ved tradisjonelle kjønnsnormer som gjør at det framstår mer attraktivt for gutter enn for jenter å spille basket? Det vil selvsagt være store individuelle forskjeller, men forskning viser tydelig at gutter som gruppe og jenter som gruppe fortsatt opplever ulike forventninger fra omgivelsene på mange arenaer. Jenter opplever for eksempel sterkt press om å alltid «være pene» og å ta seg godt ut. Hvordan er det forenelig med å trene hardt og å gi alt i kamp? Det å være stor og sterk framheves dessuten sjelden som et (skjønnhets)ideal for unge jenter, snarere tvert imot. Samtidig er det en åpenbar fordel i basket å være høy og sterk. Hvordan oppleves denne typen spenningsforhold av unge jenter? Økt kunnskap og refleksjon omkring kjønnsforskjellige normer og forventninger, kan hjelpe trenere og spillere til å utvikle holdninger og språk som gjør norsk basket tryggere for alle.
– Det andre området som jeg ville nevne, handler også om holdninger og bevisstgjøring. Norsk basket er jo, til forskjell fra flere andre idretter i Norge, svært mangfoldig med tanke på at det er mange spillere og trenere som har ulike typer migrasjonsbakgrunn. Dette er naturligvis en stor ressurs. Samtidig viser forskning at norske ungdommer som har foreldre med bakgrunn fra land utenfor Vest-Europa, i langt større grad enn ungdommer med norskfødte foreldre, har negative holdninger til skeive. Og i foreldregenerasjonen er forskjellene enda større. Vi kan med andre ord anta at det er en hel del unge og voksne i norsk basket som er ambivalente – og kanskje skeptiske – til NBBF sitt arbeid for å støtte skeives rettigheter og for å gjøre basket til en trygg idrett for skeive. Jeg tenker at det er viktig å være oppmerksom på dette spenningsforholdet av flere grunner: for å sikre skeives trygghet i norsk basket, for å kunne ivareta skeive med migrasjonsbakgrunn, som kan stå i særlig utfordrende situasjoner, og for å kunne gå i konstruktive og kunnskapsbaserte dialoger med spillere, foresatte eller trenere med ulike holdninger til skeive.
- NBBF setter stor pris på å få råd og veiledning fra kompetente personer som ønsker det samme som oss; at Basketball er for alle! Det Åse løfter frem her er høyst aktuelle problemstillinger som vi som organisasjon ønsker å håndtere på gode måter for å sikre at alle som ønsker å delta i basketball skal føle seg trygge og inkludert. Takk Åse for at du bidrar til å utvikle norsk basket!
Norges Basketballforbund skal gå i Pride-paraden i Oslo lørdag 28. juni sammen med Oslo Idrettskrets. De som ønsker å gå med oss kan finne mer informasjon på via siden til Oslo Idrettskrets: Pride med Osloidretten
Book kurset Basket=Mangfold i egen klubb nå!
