Lars Hergot 1965-2022.
Den første mandagen i det nye året skulle markere starten på noe nytt og håpefullt. Så fikk vi sjokkmeldingen om at Lars Hergot har gått bort. Lars var klar for å ta fatt på 2022, og i kjent stil hadde han planer for både Bærum Basket og EB85.
Når Bærum møter Centrum til kamp i Firi-ligaen i kveld, er det på en hjemmebane som av de fleste oppfattes som den beste arenaen for basketball i Norge. Nadderudhallen er helt og holdent Lars’ fortjeneste. Etter besøk i USA ble Lars så fascinert av rammen rundt kampene han så, at han der og da bestemte seg for at dette må det være mulig å få til også i Norge.
Siden har han jobbet utrettelig for at Nadderudhallen skal innfri på alle mulige og umulige kriterier. Lars var en «doer», og det tok ikke lang tid før endringene var synlige. Han ga seg ikke før alt var på plass, og typisk nok: I løpet av en helg var samtlige benkerader demontert, høvlet ned, pusset og malt i lyseblått. Det var en åpenbaring å komme inn i en hall pyntet til fest.
Lars spilte selv for Bærum Basketballklubb fra tidlig på 80-tallet. Det var på den tiden verken trenere eller spillere helt forstod hva som skulle til for å utvikle talentet, og Lars ante nok at hans kapasitet bedre kunne utnyttes på andre områder. De færreste vet at han var trener for minipikelaget i sesongen 82/83, at han var hovedseriedommer i 83/84 og 84/85 og at han har sittet i Landslagskomiteen i NBBF.
Etter hvert brukte han mer og mer tid på arbeid for klubben, og han satt i Bærum BBK-styret frem til klubben fusjonerte med Eikeli Basketballklubb i nyvinningen EB85. Lars var ikke veldig begeistret for lange møter – han ville få ting gjort – men satt likevel i styret for EB85 og som vararepresentant i styret til Bærum Basket de siste sesongene.
Lars var den alle lente seg på når noe skulle gjøres. Han kunne alt, han visste alltid råd og han fant alltid veiene til målet. Han var ja-mann, løsningsorientert og utålmodig; en helt strålende kombinasjon når noe skulle fikses. Og, alle som sto Lars nær, vet at han alltid stilte opp når noe skulle gjøres. Kalenderen var ofte full, men han fant alltid tid. Ingen utfordringer var for små, ingen prosjekter for store.
Lars var familiemann til fingerspissene, og han sparte ingen anstrengelser når Sophie, Emma og William skulle følges opp i sine respektive livsløp.
Den beste tiden tilbragte Lars med familien på seiltur i sommerferiene. Nå har de mistet mannen ved roret, og må stake ut kursen videre uten sin kaptein.
Lars, hvil i fred!