Bouna Black Ndiaye i aksjon borte mot Danmark i EM-kvalifiseringen.
FOTO: FIBA.COM
Bouna Black Ndiaye i aksjon borte mot Danmark i EM-kvalifiseringen. FOTO: FIBA.COM

Chiller'n

Det skal litt til for å vippe Bouna Black Ndiaye (30) av pinnen. Han er utvilsomt lagets mest chill’e. En laidback fyr som ikke er den som trenger å ta mest plass. Selv med sine 198 cm over bakken. Men når Norge entrer parketten i Haukelandshallen, ønsker Bouna å markere seg foran hjemmepublikum.

Han er gira på å gjenta suksessen fra landskampen mot Danmark i august. Da kom han av benken og leverte hele fem trepoengere og 19 poeng totalt, foran familie og venner i Haukelandshallen. «A nice day at work».

– Det var en av mine beste kamper for landslaget på lenge, i hvert fall offensivt. Det var selvfølgelig ekstra gøy å prestere bra foran familien min og venner. Det gjør jeg gjerne igjen, sier Bouna med et glis og skryter av laget.

– Ikke minst var det en sjuk lagseier hvor vi kom til åpne skudd og gjorde jobben vår. Det var deilig at ting endelig satt og det ble en fantastisk stemning i hallen, sier han. 

Skal laget lykkes mot Slovakia i søndagens kamp i Bergen må de først riste av seg skuffelsen i Nord-Makedonia hvor ingenting stemte. Norge scoret kun 36 poeng og tapte med 22 mot makedonerne.

– Det var en rar kamp, det ble ingen flyt. Men nå må vi ha gullfiskhukommelse og bare gå videre. Huske bare det vi må lære av og legge vekk alt det andre, sier Bouna.

30-åringen er til daglig proff i Spania i klubben Alega Cantabria på nivå to. På landslaget er jobben hans først og fremst å bidra på det defensive, påpeker coach Mathias Eckhoff. Men hver gang han kan bidra offensivt, styrker det naturligvis laget.  Bouna beskrives som en fin type å ha i en gruppe – går godt overens med alle og er veldig laidback. Noen ganger kanskje litt vel mye av det gode.

Eckhoff skulle av og til gjerne sett Bouna med litt mer tempo og aggressivitet.

– Vi trenger det. Først og fremst at han spiller solid forsvar og tar returer, men han må spille fysisk som fy! sier landslagstreneren.

 

Han er Bouna

Det er vanskelig å skrive en sak om Bouna uten å nevne familien hans. Men dette handler altså om Bouna, ikke «mini-Calix», «lillebroren til Calix», eller «lillebroren til Amy», for den saks skyld.

Bouna har vokst opp med storebror Calix Black Ndiaye som er en av Norges beste eliteseriespillere gjennom tidene, og er alltid blitt sammenlignet med han. Storesøster Amy var også landslagsspiller, og er nå filmskaper med serien «Verden er min» på NRK.

Det er Calix, som nå trener Fyllingen i BLNO, som har hatt størst påvirkning på Bounas karriere.

– Jeg husker det var et mål for meg at jeg skulle være Bouna, og bare det. At det ikke ble mini-Calix eller lillebroren. Jeg skulle gjøre meg så bemerket at det var navnet mitt de husket, sier Bouna i dag.

Det var ikke før han reiste til USA for å gå på college at han først og fremst ble Bouna. Men han understreker at bortsett fra det med navnet, har det bare vært positivt å være lillebroren i familien.

– Calix har hjulpet meg fantastisk mye gjennom med alt. Både med karrieren og andre ting. Jeg har blitt med han på trening siden jeg var liten, og vi snakker fortsatt sammen etter hver kamp, sier den 2 meter lange guarden.

Det var aldri noen tvil om hvilken idrett det skulle bli, selv om han var innom både fotball og tennis.

– Jeg har elsket basket så lenge jeg kan huske, sier Bouna.

Han var lenge blant de minste på laget i Hop og senere Gimle, og var pointguard helt fram til videregående. Da strakk han seg mange centimeter i løpet av en sommer, og gikk over i guardposisjonen under daværende trener i Gimle – Brent Hackman, som nå er sportssjef i NBBF og assistant coach for Mathias Eckhoff i bortelandskampene. 

 

På reise

Bouna har vært en slags «journeyman» i positiv forstand. Reising var så å si også medfødt. Med en mor fra Færøyene og en far fra Senegal var de på farten fra de var små.

Etter videregående er det basketballen som har tatt han på en journey verden rundt – Philadelphia, Miami, Idaho, Spania, Frankrike, England, Island, Bergen og nå Spania igjen.

– Jeg har opplevd masse, og trives med å være på reise og oppleve nye steder, sier Bouna som beskriver seg selv som veldig rolig, snill og ganske tullete.

– Jeg er 30 år, men er definitivt young at heart.

Etter hvert er han klar for å slå seg ned, finne roen og få seg en «vanlig jobb». Med i bagasjen har han i tillegg til basketballen, også bachelors i både finans og management fra Northwest Nazarene College.

Men om det blir Bergen eller New York vet han ikke ennå. I New York bor nemlig kjæresten som han har vært sammen siden college.

– Hun vil gjerne være i New York. Vi får se – tiden vil vise, sier Bouna, og tar det hele med knusende ro.

– Enn så lenge spiller jeg basketball.

 

FAKTA

Bouna Black Ndiaye (30)

Guard

Klubb: Alega Cantabria, Spania 

Tidligere klubber: Northwest Nazarene University (Idaho, USA), Fyllingen, Cáceres (Spania)

 

TRE KJAPPE

Pregame-ritual: Ikke noe spesielt, hører på musikk

Favorittspiller: Kobe Bryant (det har det alltid vært)

Favorittlag: Los Angeles Lakers