Torgrim Sommerfeldt i aksjon mot Kosovo i den første av Norges EM-kvalifiseringskamper, som endte med seier 86-77 i Haukelandshallen.
FOTO: ASTRID HAGLAND GJERDE
Torgrim Sommerfeldt i aksjon mot Kosovo i den første av Norges EM-kvalifiseringskamper, som endte med seier 86-77 i Haukelandshallen. FOTO: ASTRID HAGLAND GJERDE

Veteranen

Han var på Nike Hoop Summit som en av verdens mest lovende spillerne i sitt årskull, og fikk tilbud om fullt stipend hos et av USAs beste collegelag. Så satt en kneskade en bråstopp for Torgrim Sommerfeldts utvikling og basketkarriere.

Nesten 15 år senere spiller han fortsatt på landslaget. Men nå er 34-åringen mindre opptatt av egne prestasjoner og mer opptatt av å bidra til å utvikle de unge spillerne.

Året er 2008. Torgrim Sommerfeldt (19) fra Krokstadelva utenfor Drammen går på NTG Bærum og er på turnering med skolelaget i Spania. Det skal vise seg å være rett plass til rett tid.

En spansk trener har lagt merke til den 198 cm høye shooting-guarden og innstiller han til kanskje det største en talentfull europeisk tenåring kan oppleve: Nike Hoop Summit i Oregon.

Da en skadet spiller må trekke seg, får Torgrim muligheten. En uke som «proff» hvor man lever og ånder som basketballspiller – fra man står opp til man legger seg. Med tøffe treninger med topp amerikanske trenere, talentspeidere på tribunen og «charity»-oppdrag på fritiden. På omvisningen på Nikes hovedkvarter snakkes det om Dirk Nowitzki som satt på akkurat den samme stolen et par år før.

 

På verdenslaget

Torgrim klarer seg godt. Både på og utenfor banen. I motsetning til de fleste andre i gruppen snakker han godt engelsk og blir en samlende faktor på verdenslaget.

Oppholdet ender med en kamp mot de beste amerikanske 19-åringene. Verdenslaget som Torgrim spiller på består av flere spillere som kommer til NBA – blant dem Serge Ibaka og Boban Marjanovic.

USAs U19-lag vinner med 20 poeng, og har spillere som Jrue Holiday, Tyreke Evans, Ed Davis og Demar DeRozan. I dag har spillerne fra det laget over 4500 NBA-kamper til sammen.

Lenke: https://www.usab.com/history/nike-hoop-summit/xith-annual-nike-hoop-summit-2008.aspx

 

– Kunne velge og vrake

Torgrim kommer tidlig fra benken, legger to treere og scorer 8 poeng på 12 minutter. Han hører hjemme.

– Etterpå kunne jeg velge og vrake i collegetilbud. Valget falt til slutt på Wake Forest som da var ranket som nummer 1 i NCAA. Det var helt fantastisk, sier Torgrim selv.

Det snakkes om ett år på college, så kanskje NBA.

– Han var kanskje litt heldig som ble plukket opp. Det var et eksepsjonelt høyt nivå. Men Torgrim møtte opp, og leverte så til de grader. Det var nesten litt unorsk, sier Norges landslagstrener Mathias Eckhoff.

Ingen andre norske spillere har kommet i Hoop Summit, verken før eller senere.

 

Så hva skjedde?

Virkeligheten traff hardt og brutalt da Torgrim Sommerfeldt kom hjem igjen til Norge.

Kneet som hadde hanglet en stund ble bare verre. Jumper’s knee. Han måtte opereres. Stipendet fra Wake Forest måtte avslås. Skadeoppholdet ble langt. Og nordmannen fikk stempelet som «injury-prone». Tilbudene forsvant.

– Jeg føler jeg gikk fra å ha alt til å miste alt. Det var veldig, veldig tøft. Ikke bare fysisk på grunn av skadene, men også mentalt, sier Torgrim.

– Det er klart jeg tenker på hva det kunne blitt. Det har vært mange søvnløse netter. Jeg har kjent på bitterhet, men til syvende og sist er jo dette mitt ansvar. Jeg er ikke den eneste som har hatt en begrenset idrettskarriere på grunn av skader, sier 34-åringen med et smil. 

Han endte opp på Division 1-college i USA, men Wake Forest ble byttet ut med Manhattan College.

 

En stayer

Basketkarrieren kunne fort vært definert av «what could’ve been». Han anslår at over fem år har gått med til ulike skadeavbrekk. Men nå, 15 år senere, spiller Torgrim fortsatt basketball på landslaget. Til tross for utallige operasjoner, tretthetsbrudd og til tider få lys i enden av tunnelen.

– Uansett hvor tøft det var, ble det aldri noe alternativ for meg å slutte. Basketball har formet meg som person, har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg har fått være med på så mange reiser, møtt ulike mennesker i ulike kulturer. Det har gitt meg så mye positivt, og i dag er jeg bare takknemlig for alt det har betydd for meg og for mulighet til å spille på landslaget med den fantastiske gjengen vi har der i dag, sier Torgrim. 

Sammen med kaptein Stian Mjøs er han den eldste på dagens landslag. De vant Scania Cup sammen med Sandvika og har spilt sammen på landslag fra U16 og opp til i dag. Begge var ambisiøse og treningsivrige i ung alder, og Torgrim ser i dag at belastningen var stor. Det er enormt mye trening som må til for å lykkes på toppnivå i basketball. Det må kroppen kunne tåle. Men hva ville han gjort annerledes?

– Det beste rådet jeg kan gi er vel å ha fokus på skadeforebyggende trening og sørge for nok restitusjon. Man må gjerne trene mest mulig, men man må også kjenne kroppen sin. Jeg var ikke flink nok til å passe på det. Jeg burde lyttet til kroppen mye mer enn jeg gjorde, og kjent min egen begrensning i større grad. Ikke minst hatt fokus på de rette tingene, sier Torgrim i dag.

 

Krokstad White Moose

Men til tross for skademarerittet fokuserer Torgrim på det positive en lang og god karriere i basketballl har gitt han, og han jakter nå sitt fjerde NM-gull – denne gang med Kongsberg Miners.

Det hele startet i Krokstad White Moose. En bitteliten basketklubb vest for Drammen som onkelen startet. Pappa Harald Sommerfeldt har flere NM-titler med Ullern sammen med blant andre Harald Freys pappa Ståle. Mamma Eli var også landslagsspiller i basket. Mens storesøsknene i Sommerfeldt-familien valgte friidrett, var det aldri tvil om at det var basketball som var Torgrims idretten.

– Jeg digget at jeg kunne jobbe med å bli bedre på egen hånd, og samtidig være en del av et lag. Jeg var nok litt «obsessed» og brydde meg kun om basketball, sier han.

Fra Krokstadelva gikk turen til Drammen, Asker og Sandvika. Etter college ble han proff i Nederland før turen gikk hjem igjen til Norge og ulike klubber i BLNO. Til sammen tre NM-titler. I mellomtiden har han utdannet seg til politimann, fått samboer og blitt pappa til lille Samuel (2). I dag jobber han full tid med sikkerhet i KDA – Kongsberg Defence & Aerospace.

– Det begynner nok å synge på siste verset nå, så jeg nyter den tiden jeg har med landslaget. Jeg har fått nye perspektiver på livet og kan ikke være like egoistisk med tanke på egen karriere som tidligere. Jeg har en familie å tenke på. Men jeg er takknemlig for å være med denne gjengen her. Jeg er en veteran som har vært ute en vinternatt, og tar den rollen denne gruppen trenger av meg. Det samholdet dette landslaget har er helt unikt, sier han, og gleder seg til kamp i et fullsatt Nordstrand Arena i kveld.

 

– Har en stor rolle i gruppa

Coach Mathias Eckhoff er tydelig på at Torgrim er en viktig kontinuitetsbærer i laget, og en han vil ha med seg på hver samling.

– Torgrim er en smart kar, og en veldig fin fyr jeg vil ha i laget. Han har dessverre fått små muligheter på banen med det laget vi har nå. Jeg ber han spille utenfor posisjonen sin, og det forstår han selv om det nok er tungt. Men det er en rolle han ikke hadde akseptert for 10 år siden, sier Mathias med et smil.  

For treneren handler det ikke bare om hva han kan bidra med på banen, men også utenfor.

– Det er klart man kan flørte med tanken på hva som kunne skjedd. Men slik jeg ser det er det mange måter å være vinnere på og ha suksess. Han har en stor rolle i gruppa vår, og jeg er veldig glad for å ha Torgrim med på landslaget, sier Mathias.

 

TRE KJAPPE

Pre-game-ritual: Visualisering

Favorittspiller: Kobe Bryant

Favorittlag: LA Lakers