Hanne er for mange kjent som forbundsstyremedlem gjennom fire år, nestleder i Bislett basket, og ikke minst leder for NBBFs Jenteprosjekt. Hun fikk smaken på basket gjennom å bli nasjonal skolemester som tiåring. Etter det ble Hanne inspirert til å gå ut av håndballen og inn i Bærums pulserende basketmiljø.
-Jeg levde praktisk talt i Nadderudhallen som barn. Vi hadde alltid noe å se frem til: kamper turneringer, arrangementer. Miljøet i EB85 var fantastisk, jeg fant mine venner gjennom basket, det ble min verden. Lenge var målet å bli profesjonell spiller, alt annet var underordnet.
Skader, sosiologutdanning og stifting av familie bremset karrieren som spiller , men hun fortsatte som Ullern-spiller i 1.div samtidig som engasjerte seg i basket på andre måter. Gjennom arbeid som trener, leder og ildsjel, har hun skaffet seg bred erfaring.
- Jeg ønsker at barn skal få en like positiv oppvekst som jeg hadde. Idrett, ikke nødvendigvis basket, skaper gode rammer, og gjør det lettere å lykkes også i andre aspekter av livet.
Helhetstanker og tydelighet virker sentralt når Hanne snakker om sine visjoner.
- Vi har satt oss et mål om å være 25.000 medlemmer i NBBF innen år 2022. Det er et ambisiøst mål som ikke nås av seg selv. Jeg vil som generalsekretær forsøke å samle alle regionene for å skape en helhetlig og tydelig plan for hvordan vi skal nå disse målene. Det er essensielt at vi har en rød tråd i alt vi foretar oss, og at vi er enige om tiltakene som skal igangsettes for å oppnå målene vi har satt oss.
Hva er de viktigste utfordringene for norsk basket for øyeblikket?
- Det er viktig at klubbene er sterke og oppegående. Når barn rekrutteres inn i klubbene våre, er det viktig at vi har et apparat som kan ta imot dem og utvikle dem til spillere med gode basiskunnskaper, og som kan følge dem opp og skape gode og seriøse holdninger. Det er mange ute i klubbene som gjør en helt fantastisk jobb, som bruker all sin fritid på å skape et godt klubbmiljø. En av forbundets viktigste oppgaver er å hjelpe disse ildsjelene til å skape gode vekstvilkår i sine klubber.
Samarbeid mellom klubber, skreddersydde tilbud etter den enkelte klubbs behov, økt satsing innen media og kommunikasjon, styrket administrasjon, er andre ting Hanne kommer innom, når hun engasjert snakker om hvordan fremtiden til norsk basket skal formes.
- Vi må vise hvem vi er. Basket er en kul idrett med tøff og spektakulær image. Dessuten driver vi med et intelligent spill, som appellerer til begge kjønn. Vi må stå sammen for å skape et tydelig bilde av hvem vi er og hva vi står for. Samarbeid mellom klubber er viktig. Det er ikke vits i at vi sitter på hver vår tue og finner opp hjulet på nytt.
Samarbeid er viktig. Ikke bare mellom klubber, men også mellom regionene. Samarbeid med andre særforbund, som er i lignende posisjoner som basket, er også notert i skisseboka.
Jenter
Det er vanskelig å komme utenom temaet jenter og forskjeller mellom menn og kvinner når kjønnsforsker Sogn skal intervjues. Både president Øystein Pettersen og nåværende generalsekretær, Per Burud blir begge etterfulgt av kvinner. Region Øst og Vest har både kvinnelig styreleder og daglig leder. Det er naturlig å påpeke en viss kvinnedominans i norsk baskets styrer og stell.
- Jeg tror egentlig ikke det har så mye å si. Kvinnene som sitter i ledelsen nå, har ikke kommet dit fordi de er kvinner, men fordi de er flinke folk med brennende engasjement for idretten vår.
Gjennom de siste to årene har hun vært ansatt i NBBF som leder for satsningen ”Jenteprosjektet” som skal få den synkende andelene jenter i norsk basket til å komme opp på nivå med gutteprosenten igjen.
- Gutta kommer ofte av seg selv, jentene må kanskje oppsøkes i større grad. Enkelte jenter kan ha andre behov og ønsker enn gutter. Derfor er det viktig at vi viser tydelig at vi er en idrett som også passer perfekt for jenter, og at vi er der for dem. I Sveriege har de en gjennomgående tanke om en 50/50-fordelig mellom kjønnene, noe jeg har veldig sansen for. Det gjennomsyrer alt rekrutteringsarbeidet som en rød tråd.
En annen ting Sogn har lært fra vårt naboforbund, er teorier rundt integrering av flere kulturer inn i idretten. Basket er den aller største idretten for jenter med minoritetsbakgrunn i Sverige. Her er potensialet enormt. Sogn vil at basketmiljøet skal fremstå som et inkluderende miljø.
- Det er viktig at vi ser på likhetene i stedet for å henge oss opp i alle forskjellene. Det at noen f.eks spiller i hijab eller langbukser, er en bagatell i den store sammenhengen.
Viktig å få med foreldrene
Tradisjonene rundt dugnadsånd og frivillig arbeid blant foreldre, kan variere fra kultur til kultur og fra klubb til klubb. Utfordringen i tilknytning til dette er noe Hanne nevner som en vei til suksess ute i klubbene.
- Det er viktig at vi får foreldre som kommer fra kulturer uten den dugnadstradisjonen vi er vant til i Norge, til å forstå at de også kan bidra med noe, og at de blir trygge i settingen med frivillig arbeid. Integrering betyr at vi må møtes på halvveien. Vi kan ikke bare forvente at alle som kommer til Norge skal bli akkurat som de som er født og oppvokst i landet. Det er heller ingen automatikk i at norske foreldre foreldre er utstyrt med dugnadsånd. Det er veldig viktig at alle foreldre, ansett bakgrunn, engasjerer seg i barnas virkelighet.
Krevende lederrolle
Helhet, samhandling, målrettethet, inkludering og nytenkning står sentralt når den påtroppende generalsekretæren ser inn i de nærmeste årene. NBBF har innstilt en ung generalsekretær, noe som naturlig nok skaper visse forventninger til nytenkning og fremdrift. Ansvaret er stort, og en leder må regne med å få hodet lagt på en huggestabbe fra tid til annen. Sogn er imidlertid krystallklar på at hun kan levere varene som kreves av en leder i en organisasjon med 11500 medleemmer, et tall som etter planen ikke bare skal dobles. Hanne er kjent for sitt pågangsmot og gjennomføringsevne, noe som er tydelig fremhevet i Forbundsstyrets innstilling til ny generalsekretær.
- Basket er livet. Jeg skal spille til jeg blir 70,
sier Hanne fullt bestemt avslutningsvis, uten tegn til ironi eller retorisk trang til overdrivelse. Det sier litt om hva slags dame som skal tre ut av Per Buruds store og erfaringsrike skygge.