Innenfor det diskre og moderne inngangspartiet i Munkvollhallen var kakesalget i full gang. Behersket og sindig konversasjon trøndere imellom fylte den provisoriske foajè-cafèen. Noen foreldre hadde sett sitt snitt til å droppe av barna på NBBFs Skolebasketturnering for å kunne starte årets julehandel, mens andre nippet til kaffekopper og bidro til at vaffelpressa ikke fikk fred. I den to år gamle storstua til arrangør Sverresborg HOOPS, var rammene satt for et hyggelig og publikumsvennlig arrangement. Klubbens representanter var i full gang bak disken, og nede på parketten, der lag fra Nyborg, Åsveien, Ranheim, Byåsen, Halsan og Tanem var i full sving med gruppespillet.
-Gull for rekrutteringen
-Jeg trekker meg litt tilbake i kamper som dette. Det er ikke vits i å coache for mye i kamper som vi ligger såpass mye over. Dette skal være gøy, de får slippe seg løs og gjøre som de vil. Styreleder, trener og far Morten Tøfte ser halvveis forlegen ut over den relativt brutale differansen på scoringstavla. Laget hans fra Byåsen skole ser sterke ut. Til Sverresborg sogner de tre skolene, Byåsen, Nyborg og Åsveien. Tøfte har tatt skolene under sine vinger og gitt dem hele draktsett og sørget for at alle lag har ordentlige coacher.
-Å få et arrangement som dette er gull for rekrutteringsarbeidet. Det er ingen tvil om at det vil dukke flere nye spillere på trening etter nyttår. Utfordringen ligger i å holde på dem. Tøfte legger ikke skjul på at han håper at arrangementet skal få positive ringvirkninger i klubben.
- Jeg var borte fra basket i over ti år, men så klarte de å dra meg inn igjen, smiler Tøfte, som er definisjonen på ildsjel. Han har lang erfaring som både dommer og trener på høyt nivå. Han har selv barn i klubben og trener opptil flere lag, samt regionslag. Partner og utdanningsansvarlig, Pål Mittet, sitter i dypt fokus i skretariatet. Han skriver poeng så blekket spruter og har knapt tid til å se opp. Tøfte forsvinner plutselig. Han har sett noe, og klarer rett og slett ikke holde seg borte fra benken. De to voksne mennene er 100 prosent fokusert rundt det som skjer på banen. Engasjementet lyser av både dem og barna. Det er tydelig at Skolebasket blir tatt på ramme alvor i Region Midt.
Ny inspirasjon
Når sluttsignalet går, når jubelen har lagt seg og skuffelser er lagt til side, går noen og tar seg en velfortjent hvil, litt å drikke og kanskje en vaffel. Andre spurter direkte til nærmeste kurv for å fortsette med skytetrening. Martin, Lars og Roy fra Byåsen er av typen som ikke klarer å legge fra seg ballen. Med stor iver
perfeksjonerer de skuddteknikken.
- Jeg spiller fotball, men nå har jeg litt lyst til å begynne med basket også, medgir Lars. Han er en ekte forwardtype, stor og sterk.
- Etter jul skal jeg begynne på basket. Jeg spilte også fotball, men har slutta. Martin er en typisk guard, rask og smidig. Skuddet sitter stadig bedre takket være den iherdige innsatsen.
Roy er også på gli. Han har ikke vurdert basket før, men er helt klart et naturtalent. Noen bare har det.
- Frol er gode! Noen på laget har spilt mot dem og sier de er veldig, veldig gode. Byåsen-gutta er samstemte når det gjelder å utnevne erkerival. Dessverre kunne ikke Frol stille lag, fordi de ikke hadde nok jenter. Turneringen har en regle om at det til en hver tid skal være to jenter, eller flere, på banen på hvert lag. I mangel av Frol, blir de enige om at det er Ranheim de aller helst ønsker å ta skalpen på. Men uansett motstand, skal de til finalen i Oslo. Det Målet er krystallklart.
Forbedringspotensiale
- Når Forbundet kaller 2010 et jenteår, synes jeg det burde vært en egen jenteklasse. I realiteten er jo dette gutteklasser hvor jentene får lov til å være med. Det må legges til at Trønderjentene bet veldig godt fra seg. Tøffere jenter skal man lete lenge etter. Det var tydelig at mange hadde bakgrunn fra håndball. De sto ikke en millimeter tilbake for gutta og på de fleste lagene var jentene blant nøkkelspillerne. Pål Mittet ser mer forbedringspotensiale i fremtiden: En annen utfordring er avstandene i Region Midt. Fra Ulstein i Sogn og Fjordane, til Namsos i Nord-Trøndelag er det 8,5 timers kjøring, over 500 km(!).
- Vi la arrangementet til helga for at de med lengst reisevei skulle få bedre mulighet til å delta, så vi er litt skuffet over at det ikke kom noen fra Møre eller Sogn og Fjordane. Det er mange tilbud om skoleturneringer, og det er vanskelig for basket å ikke drukne i mengden av tilbud, sier Pål Mittet. Men det viktigste er at ungene er fornøyd. Det er helt uvesentlig hva jeg synes!, sier Mittet og haster videre til neste gjøremål. Tøfte mener at Skolebasketmesterskapet hadde en behagelig størrelse, men at det er ønskelig å utvide antall lag i fremtiden. Et annet spørsmål er hvor lett det blir for Trondheimskolene å delta hvis finalene blir lagt til for ekspempel Aalesund.
Lys fremtid for dommerstanden
Dommerne var godt synlige i Munkvollhallen. Region Midt ved Oscar Lindø hadde i forkant av arrangementet holdt dommerkurs i klubben. Ferske dommere fikk prøve seg med de mer erfarne. Her var det nok av kamper å ta av. Gjennom dagen fikk dommerne en gyllen mulighet til å teste ut det de hadde lært for å gjøre seg klar for større oppgaver i fremtiden. Alle kampene i turneringen ble gjennomført med to dommere, så her var det ikke mange forseelser som passerte. Dommerne opptrådte modent og med glimt i øyet. Ingen vits i å bekymre seg for den kommende dommerstanden i Trøndelag!
Trøndersk konkurranseinstinkt
Gruppespillet gikk unna i en fei. Plutselig hadde alle spilt mot alle i sine grupper. Flere av kampene ble tøffe og jevnspilte. Men når semifinalene skulle i gang, var det Byåsen-Halsan og Ranheim-Åsveien som sto igjen på resultattavla. Stolte og ivrige foreldre var tilbake fra julehandel og kaffeslabras og bidro med tilrop, og enkelte gode tips. Ranheim Bulldogs mot Åsveien ble en fysisk tøff affære hvor håndballtriksene ble tatt i bruk. Viljen til å komme til finalen var enorm. Barna plukket frem konkurranse-instinktet med Oslo-billetten i tankene. Til slutt dro Åsveien litt ifra og berget seieren mot slutten. Byåsen-Halsan begynte også jevnt. Kampen ble spennende og velspilt. Nøkkelspillere på hvert lag lagde show for den voksende mengden på tribunene. Poengene rant inn begge veier, men utover i kampen tok de rødkledde fra Byåsen av som en rakett og ble uslåelige.
Klimaks
Nervene var i høyspenn foran finalen. Det var tydelig at Oslo-turen var fristende for spillerne. Naboene Byåsen-Åsveien sto på hver sin banehalvdel, klare til å barke sammen. Igjen kom det trønderske vinnerinstinktet til syne. Jentene fra Åsveien var knallgode. Byåsen hadde en dynamisk duo i nummer 7 og 12 som fant hverandre
som kart og kompass. Temperaturen på tribunene steg betraktelig og tilropene ble ivrigere. Lagene fulgte hverandre, og det så ut til å bli en thriller. Men igjen klarte Byåsen å sette inn et ekstra gir. Med taktisk klokhet og god spilleforståelse halte de seieren i land. Gledesscenene ble elleville. Spillerne kastet seg om halsen på hverandre og hylte av glede. Hoppende og dansende feiret de at de var best av skolene i Midt-Norge. Åsveien viste god sportsånd og takket for kampen uten sure miner. De hadde kjempet tappert og hadde all grunn til å være fornøyde med egen innsats. To av Åsveienjentene fikk spesielle utmerkelser under premiesermonien for godt spill. Byåsen fortsatte jubelen da de kunne heve det største trofeet. Etterpå ble det lagbilde, felles. I beste sportsånd og med ekte idrettsglede avsluttet de en lang og intens finaledag som gode venner og naboer. Det er bare å gratulere Byåsen med seieren og Nyborg, Halsan, Åsveien, Ranheim og Tanem med imponerende innsats. Sverresborg viste seg som en profesjonell og verdig arrangør. Det er bare å håpe på et like godt arrangement til neste år, og at Skolebasketturneringen vokser seg ennå sterkere i Midt-Norge.
