Eat, sleep, play!
Vi har ikke spilt noen kamp siden sist, men jeg tenkte jeg ville skrive et lite innlegg på en solfylt dag her i Uppsala...
På fredag skjedde det ulykkligvis igjen. Halveis inn i treningen hører jeg et urovekkende skrik, som man dessverre har hørt så mange ganger før, på andre siden av banen. En lagvenninne, som kom tilbake fra korsbåndskade for noen måneder siden, konstanterer fort at hun har røket achillessen. Så nå har vi som lag totalt et mindre korsbånd, en mindre achilles og en hel haug med andre skavanker å kjempe oss igjennom.
Vi trener mye. Eller jeg rekker BARE trene en gang om dagen på grunn av jobb (snart skal jeg legge til to ekstra styrketreninger), men de fleste andre jentene kjører morgentrening nesten hver dag. Som de fleste vet jobber eller studerer nesten alle damespillere i tillegg til all trening, så timene rekker stort sett aldri til.
Jeg har hatt tre veldig nære venner siden jeg var 14-15 år ved navn Selvdisiplin, ”Time Management” og Mental Styrke. Som med alle som står en nær kan de gjøre meg frustrert, irritert,skuffet og lei meg, men når alt kommer til alt er dette venner som betyr mye for meg og er utrolig viktige får at min liv skal fungere. Mange skader oppstår fordi man er uheldig, men jeg tror mange skader skjer fordi man ikke er helt på bølgelengde med de tre ovenfornevnte vennene. Noen ganger ler jeg av meg selv når jeg sitter og spiser mitt tredje måltid for dagen før lunsj eller når jeg tenker på min nye soveregel på mandager, som innebærer at jeg ikke får skru på dataen eller TV’en når jeg kommer hjem fra treningen kl 21:30. Men dette er bare noe av det jeg gjør fordi jeg vet det er det som kreves at meg for at jeg skal orke og for at jeg skal kunne prestere både på jobb og på basketbanen!
EAT (MAT) – er kanskje min aller beste venn under sesongen. Jeg spiser hele tiden og når sesongen er over er jeg så lei at jeg må spise salat og sushi en uke bare for å få en pause. Men så er det selvfølgelig tilbake til ordentlig mat igjen, for hva er vel livet uten god mat!
SLEEP (SOVE) – jeg har aldri vært den beste på å sove, men jeg prøver å få inn gode rutiner så jeg kan få de timene jeg trenger. I år har jeg til og med klart og få inn noen ”power naps”, som har åpnet en helt ny verden for meg!
PLAY – for meg innebærer denne delen mer enn bare basket. Mat og søvn er bensinen, men maskineriet trenger også en bra teknikk, daglige målsettninger og 100 % tilstedeværelse for å prestere. Noen dager hjelper det ikke å ha fått nok søvn og spist rett mat, men det er bare den mentale styrken som får deg gjennom jobbdagen eller den tøffe treningen. Og selvfølgelig også for at man elsker det man holder på med!
Men det aller, aller viktigste for meg er ingenting av det jeg har skrevet om så langt. Ja, det er jo faktisk sånn at min viktigste drivkraft i alle år har vært familie, venner og å ha det gøy. Har man det ikke bra utenfor hjelper det ikke med mat, søvn og masse mental trening. Sørg for å omringe det med mennesker som gjør deg glad, da skal jeg love deg at alt blir så mye bedre!
I morgen er det avreise nordover til Luleå der vi møter et av Damligans mest stjernfylte lag. Vi er klare for utfordringen! Go Red!
Baskethilsner
fra
Anette
Johansen
