Torunn Ytrehus fikk i høst jobben som aktivitetskonsulent i Region Øst. Hun utfører det meget viktige arbeidet med å rekruttere barn og unge inn i norsk basket. I tillegg spiller hun på Ullerns KL-lag.
"Nå som jeg har trappet ned karrieren som spiller, ønsker jeg å gi noe tilbake til idretten. Jeg elsker å jobbe med idrett og mennesker. Gjennom mitt liv med basketball, har jeg fått utrolig mange flotte og unike opplevelser og erfaringer. Denne idrettsgleden vil jeg videreformidle i mitt arbeid, med et håp om at andre skal forstå hvilke store muligheter som ligger foran de som velger å satse."
Basketfrelst Selv oppdaget Torunn basketball som 10-åring, gjennom en plakat på skolen med påskriften ”Vil du spille bakset?”. Et par dager senere møtte hun opp på trening med en venninnegjeng:
"Jeg var hekta fra første sekund. Siden da har alt dreid seg om basketball. Jeg begynte å suge til meg alle inntrykk av basketball, hadde en ball i hendene til alle døgnets tider, bodde i hallen, var med på alle treninger jeg kunne, også med guttene. Jeg hang sammen med en gjeng som kun tenkte basket. Når vi ikke trente, så vi på NBA eller snakket om basket."
Entusiasme og hard jobbing ga etter hvert resultater for Torunn. Som 14-åring ble hun plukket opp av elitelaget til Tromsø. Året etter ble hun kastet ut i sin første toppseriekamp:
"Jeg husker veldig godt at jeg kom inn i en kamp mot Fjellhamar. Bare få sekunder etter scoret jeg mine første poeng."
Ble lagt merke til Torunn har selvtilliten og konkurranseinstinktet på plass. På denne tiden spilte hun også fotball, og har også juniorlandskamper i fotball bak seg.
Men det var aldri tvil om at det var basket hun ville satse på. Etter to sesonger i Tromsø, førte kjærligheten henne sørover til Trondheim og spill på NTNUI. På et middels lag, ble hun synlig som nøkkelspiller. Hun begynte for alvor å bli lagt merke til. Etter sin andre sesong i Trondheim, fikk hun en e-post fra et ambisiøst lag i Sundsvall som ville opp i ligaen i Sverige.
"Det var sinnsykt gøy! Jeg kom inn i laget sammen med spillere som var hentet inn fra blant annet USA og Estland. Etter to sesonger i Allsvenskan klarte vi å rykke opp. Det var vanvittig moro å få være med på!!"
Etter suksessen i Sverige, følte Torunn et behov for å utvikle seg også utenfor banen og ville satse på studier. Etter en tid i gutteserien i Tromsø, dro hun til Bø i Telemark hvor hun startet på sin idrettsfaglige utdannelse. En periode trente hun på egenhånd i Bø, mens hun spilte på Elite Nord. Situasjonen ble uholdbar etter hvert, og hun skiftet klubb til Ullern i 08/09-sesongen. Her fikk hun sitt høydepunkt i karrieren:
"Vi vant NM-gull, jeg ble MVP og kom med på All-star laget, det er den største dagen i mitt liv og 18 år med blod, svette og tårer ga plutselig litt mer mening."
,sier Torunn og ser ut som hun virkelig mener det.
Europeisk eventyr Etter triumfen i Ullern gikk turen til Eurosped Twente i nederlandske Eredivisie(øverste nivå) hun fikk lønn, leilighet og bil av klubben.
"Det var en stor overgang å komme til Nederland, nivået var sykt mye høyere. Vi var fem proffer i klubben, og det ble stilt store forventninger til at vi skulle prestere."
Torunn tilpasset seg nivået på rekordtid og var snart med i startingen. Sosialt gikk det bra, og hun bodde i et kollektiv med de andre proffene på laget. Men idyllen slo sprekker utover i sesongen. Ledelsen ble byttet ut, coachen ble sparket og klimaet ble verre og verre i Eurosped. Skjebnen la heldigvis frem et tilbud fra England Torunn ikke kunne si nei til. Hun var ønsket i UWIC Archers, et universitetslag som året før hadde vunnet den engelske toppserien for kvinner, EBL. Samtidig kunne hun fullføre sin Bachelorgrad i Idrett.
"Damebasket er stort i England, og jeg var så heldig å være en del av et ekstremt profesjonelt opplegg. Det var to treninger om dagen, der alt var lagt til rette for at vi skulle utvikle oss. Vi hadde flere gode amerikanere og 5 av de jeg spilte med, skal spille i de olympiske leker neste år. Dessverre tapte vi finalen både i serie og sluttspill. Det var et veldig lærerikt, men utrolig hardt og slitsomt år med så mye trening og studier ved siden av. For ikke å snakke om å pendle til Norge for å trene med landslaget, samtidig som jeg tok 4 eksamener i Cardiff. Det gjør jeg ikke igjen."
Hjemlengsel Etter mange år som nomade, begynte Torunn å lengte etter en mer stabil tilværelse, nærmere venner og familie. Selv om hun fikk mange venner ute, er hun veldig glad over å komme til Norge.
"Jeg elsker miljøet i Ullern, det er helt fantastisk! Selv om det er spennende å spille med proffer, er det et helt annet samhold og enhetsfølelse her."
For det utpregede konkurransemennesket Torunn er det bare gull som gjelder i årets KL. Mellom øktene reiser Torunn rundt på kryss og tvers av regionen med sitt smittende humør, engasjement og glede for basketball. Hun er en sjelden blomst, som forhåpentligvis vil spre det glade budskap i lang tid fremover.