Hvorfor begynte du å spille basket?
Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg begyte å spille basket. Pappa tok meg med på en åpen baskettrening, og jeg bestemte meg for at det var noe jeg hadde lyst til å fortsette med.
Hva er drømmen/målet innen basket?
Jeg har hatt mange tanker om hva jeg vil med basket, men akkurat nå er det viktigste for meg å ha det gøy med basket, så får vi se hva det leder til.
Hvem/hva har hatt mest å si for din utvikling som spiller?
Det er mange som har betydd mye for meg som spiller. Ragnhild Riis var min første trener i Kolbotn, og den som fikk meg til å ville satse på basket. Inge Kristiansen er en annen trener som har hatt veldig stor betydning for meg, først som trener for yngre landslag og senere for Ullern. Selv om trenere naturligvis har mye å si for spilleres utvikling, tror jeg medspillere har enda større betydning. Hvordan man trives med hverandre på trening, hvordan man pusher hverandre og konkurrerer, støtter hverandre og lærer av hverandre er det som former hverdagen. Hvis man ikke trives med hverandre, eller ikke konkurrerer på trening, vil man aldri utvikle seg til sitt beste.
Hva har du lært av å spille på krets/landslag?
Jeg har lært mye av å spille på landslag og kretslag. Utfordringene og forventningene er mye høyere, både på trening og i kamper. For å utvikle seg som spiller trenger man å spille mot de beste spillerne man kan, både på trening og i kampsituasjon. Gjennom landslag og kretslag spiller man med og mot noen av de beste spillerne i Norge, Norden, og Europa.
Hva er din sterkeste side?
Allsidig post-spiller.
Største basket-øyeblikk:
Jeg har mange gode minner, både fra Norge og fra USA. Min første landslagstrening var stort, både med junior- og seniorlandslag. Å vinne junior-NM med Ammerud står også høyt på lista.
Verste basket minne:
Å tape semifinalen i regionals i Kansas med 1 poeng.
Hva beundrer du mest hos lagvenninnene dine i USA?
Lagvenninnene mine her er alle vant til konkurranse på en helt annen måte enn man er i Norge. Det er så mange flere jenter som spiller basket her, og en helt annen kultur. Jentene her har konkurrert siden de var 8-10 år, i turneringer og seriekamper, og i konkurranse om spilletid på trening. Basket er gøy, men det er også mer seriøst enn hjemme i Norge. Det er ikke alltid like lett å ha det gøy med basket og prestere på et høyt nivå, og mine lagvenninner her har lært meg hvordan man balanserer de to.
Hvordan er det å satse på basket og ta full utdannelse ved siden av?
Det er både morsomt og krevende. Med 3 timer på banen hver dag, full timeplan på skolen, og vekter og individuell trening i tillegg, går så å si all tiden med til basket og skole. Å spille basket på college betyr å gi slipp på en del andre ting. Selv om det tar mye tid og krever mye innsats, er det få som får de samme mulighetene som college-spillere. Vi har tilgang til alle fasiliteter man kan ønske, får betalt for utdannelse, og har trenere og akademiske veiledere som er tilgjengelige for oss omtrent 24 timer i døgnet. Selv om vi har valgt å oppgi en del andre ting, er alt tilrettelagt for at vi skal prestere vårt beste både på banen og på skolen.
Råd til kommende stjerner:
Tro på deg selv, jobb hardt, og viktigst av alt, ha det morsomt med basket! Viljestyrke og treningsglede er mye viktigere enn talent. Jobb bevisst for å forberdre svakhetene dine, samtidig som du blir enda bedre på ting du allerede er god på. Alle har både styrker og svakheter, og det er viktig å trene for å forbedre begge deler.
Hvem vil du sende pasningen til?
Tina Moen