Navn: Kristine Kristiansen
Født: 19.11.1975
Status: Samboer og to barn
Posisjon: Guard
Best på: “Gir meg aldri, jobber på hver eneste ball og hver eneste mulighet”
Klubber: Høyenhall (1988-1992), Bærums Verk (1992-1994), Høyenhall (1994-1995), Ammerud (1995-1996), Ullern (1996-1998), kun alpin (1998-2002), Ullern (2002-) Landslagskamper: 31
- Noen ganger når jeg har lagt minstemann, laget middag og vasket tøy frister det mest å legge seg på sofaen. Men da tenker jeg på laget mitt som ikke får full uttelling på trening dersom vi blir for få.Ullern-spilleren legger ikke skjul på at det ofte er lagvenninnene som drar henne ut av sofaen. For hun er en travel dame som lenge har tenkt på å legge opp. Men hun klarer det ikke.
- Hvor godt er det ikke å legge seg på sofaen etter trening, nydusjet med god samvittighet? Og så er det jo utrolig gøy å spille basket, understreker Kristine.
Mindre ego
Kristine begynte å spille basket som 12-åring.
- Gymlæreren vår startet et jentelag. Jeg tror ti av tolv jenter i klassen min begynte, så det ble veldig sosial. Alle var liksom med.
Men Kristine holdt seg ikke bare til basket. Hun begynte på skigymnaset i Bærum, men klarte likevel å kombinere de to idrettene. Hun brukte basket som en avkobling fra alpint.
- På basketbanen er vi flere sammen og kan støtte oss til hverandre. Alpint er derimot en mye mer “ego” sport.
- Og så er basketball veldig god trening som jeg følte jeg dro nytte av, legger hun til.
Må ofre litt
Men det har ikke bare vært gøy å ha hendene fulle til en hver tid. For man må prioritere. Og i Kristine sitt tilfelle gikk det utover basketballen.
- Alpint kom først. Så jeg måtte si nei til juniorlandslaget på grunn av alpinsatsingen. Seniorkampene mine kom først etter at jeg la skikarrieren på hylla i en alder av 27 år.
Kristine er likevel klar på at man må være villig til å ofre for å bli god i noe. Og det går ut over venner, familie og kjæreste. Det er rett og slett hardt og brutalt.
- Følelsen av å mestre noe og se fremgang er så utrolig stor. Og har man gode venner så støtter de deg når du velger trening fremfor fest. Skal man få med seg alt og alltid følge “steamen” tror jeg ikke det går an å bli god i noe.
Stor merittliste
35-åringen angrer ikke på at hun fokuserte på alpint i noen år. Hun har fått med seg både OL i Nagano i 1998, VM i Vail i 1999, samt at hun vant Europacupen i utfor sammenlagt og ble nummer to i “Overall”-cupen ett år.
- Jeg hadde også en topp ti-plassering i Verdenscupen.
En historie hun husker spesielt god var under NM i alpint på Voss. Det ble så dårlig vær at rennet ble avlyst. Kristine satt på hotelrommet og så på text-tv at laget hennes (Bærums Verk) spilte kamp i Bergen.
- Så jeg ringte treneren og sa at jeg var på Voss og gjerne ville til Bergen for å spille kamp hvis det var mulig. Jeg fikk med meg kampen og var tilbake i Oslo før alpinistene som satt på Voss i uværet, forteller hun fornøyd.
Mer trening
Men nå er det basket som får mest fokus. Utenom familie og jobb. Hun sitter i styret i Ullern, men “bare” som styremedlem i år.
Hun har mye erfaring og mange drømmer om hvordan idretten burde vært i Norge. Kort oppsummert ønsker hun seg bedre økonomi, tilretteleggelse og støtteapperat.
- Det er litt vemodig å se at idretten man er så glad i sliter slik den gjør i dag. Grunnstammen på damesiden er god. Vi har mange gode spillere hjemme i den nasjonale serien, og mange som gjør det bra i utlandet, påpeker hun.
- Man merker at utenlandske lag og spillere har mye bedre fysikk. Vi må trene mer, både på banen og utenfor, og trøkke mer til både på kamp og trening!
